136 Kapital 12/2015
Telenor, VimpelCom og moms
Inngående merverdiavgift:
Telenors strid omkring VimpelCom har nå nådd Norges Høyesterett,
riktignok “bare” i form av et momsspørsmål. Telenor tapte.
I de senere år
har det vært en forbløf-
fende økning i antall rettssaker om
merverdiavgift, ikke minst i Høyeste-
rett. En grunn kan være økt bevissthet
hos selskaper og advokater om hvor
mye jus det egentlig er på dette områ-
det. Svært mange av sakene gjelder
omfanget av fradragsretten for såkalt
inngående avgift, altså avgift som fore-
takene må betale på sine anskaffelser.
Fradragsretten for inngående avgift er
sentral for å sikre at momsen treffer
forbrukerne og ikke næringslivet. Det
skjer ved at de avgiftspliktige nærings-
drivende får fradragsrett for moms
betalt på sine anskaffelser (inngående
avgift), mens forbrukere ikke får det.
Dette var også problemstillingen i Høy-
esteretts dom av 8. juni i år omTelenor.
“Til bruk i” avgiftspliktig virksomhet
Retten til fradrag for inngående avgift
er i loven knyttet til at anskaffelsen må
ha vært “til bruk i” den avgiftspliktige
virksomheten. Dette ganske upresise
kriterium er greit å anvende for anskaf-
felser som direkte inngår i den avgifts-
pliktige virksomheten, som innkjøp av
råvarer, kjøp av teletjenester osv. Men
der sammenhengen er mer indirekte,
oppstår det lett vanskeligheter. I tidli-
gere høyesterettsdommer er lovens
kriterium forstått slik at anskaffelsen
må ha vært relevant for den avgiftsplik-
tige virksomheten og at det må være en
tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning
til denne – ikke særlig presise kriterier
det heller. Det er her VimpelCom-saken
kommer inn i bildet.
Tilknytning til Telenors virksomhet?
Saken gjaldt inngående avgift på kost-
nader Telenor hadde pådratt seg i stri-
den omkring VimpelCom, først og
fremst til kommunikasjonsrådgivning,
PR-tjenester og advokater. Vimpel-
Coms omsetning var naturligvis ikke
merverdiavgiftspliktig i Norge, så til-
knytningen til VimpelComs virksomhet
kvalifiserte ikke til fradragsrett. Selska-
pets påstand var derfor at utgiftene
hadde tilstrekkelig tilknytning til
Telenors egen avgiftspliktige virksom-
het, dvs. Telenors omsetning i Norge.
Selskapet argumenterte med at inves-
teringen i VimpelCommåtte anses som
en integrert del av Telenors samlede
industrielle virksomhet, som via stor-
driftsfordeler o.l. også kom den norske
virksomheten til gode. Dessuten var
utgiftene pådratt for å bidra til å bevare
Telenors omdømme.
Tommelen ned fra Høyesterett
Men Høyesterett var ikke enig. Høyes-
terett sa at det ut fra bl.a. synergieffek-
ter kan ha mye for seg å foreta investe-
ringer som dem i VimpelCom. Men
dette er bare en “bedriftsøkonomisk”
tilknytning som ikke er nær nok. Høy-
esterett knyttet dermed an til tidligere
praksis hvor det har vært krevd mer
direkte sammenheng enn det at to virk-
somheter har økonomisk nytte av hver-
andre. At utgiftene var pådratt for å
sikre omdømmet, har vært tillagt avgjø-
rende betydning i en tidligere sak for
Høyesterett, så det argumentet var
utvilsomt relevant. Men Høyesterett
fant at kostnadene ikke i nevneverdig
grad var motivert av hensynet til å sikre
omdømme. På dette punktet var det
altså bevisene som sviktet for Telenor.
Kostnader ved aksjesalg
Saken gjaldt også krav om fradrag for
inngående avgift på finansielle og juri-
diske tjenester kjøpt i forbindelse med
salg av aksjer (med stor gevinst) i et
datterselskap som drev med overføring
av telesignaler via satellitt. Utgangs-
punktet her var at aksjegevinsten ikke
var momspliktig; dette følger av et
generelt uttak fra avgiftsplikten på
finansielle tjenester. Inngående avgift
på kostnader knyttet til aksjene kan
derfor som utgangspunkt ikke fradras.
Også her argumenterte derfor
Telenor med at aksjesalget hadde
betydning for Telenors egen virksom-
het. Men heller ikke her nådde argu-
mentet frem: “Selv om salget av aksjene
i selskapet hadde ringvirkninger for
morselskapets virksomhet, kan dette
ikke i seg selv gi den nødvendige tilknyt-
ningen til Telenors avgiftspliktige virk-
somhet”. Et argument om at stillingen
burde være den samme som omTelenor
hadde eid datterselskapets virksomhet
direkte og hadde solgt “innmat” – dvs.
selve virksomheten – i stedet for aksjer,
fikk heller ikke gjennomslag.
TAPTE:
Telenor fikk ikke medhold i Høyesterett på at telekonsernet skulle ha fradrag for inngå-
ende avgift på kostnader til PR-rådgivning og advokater som telekonsernet, her ved avtroppende
konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser, hadde pådratt seg i forbindelse med
Vimpelcom-saken.
foto: ntb scanpix/Håkon Mosvold larsen
Skatt
