56 Kapital 18/2015
med 0,3 prosents markedsandel og
2.700 abonnenter regnes som en “inn-
gangsbillett” og at kjøperen av Buztel
ville bli vurdert som den foretrukne
kjøper av det mye større Unitel med
364.000 abonnenter og 31 prosent av
markedet, slik Klassekampen og DN
har omtalt. Alternativet til å kjøpe
Buztel skal ha vært å risikere å få lisen-
ser inndratt og å “havne i opposisjon
til en veldig mektig motstander”, ifølge
begjæringen,
Da VimpelComs kjøp av Buztel ble
annonsert i begynnelsen av 2006, gikk
det frem at kjøpesummen var 60 mil-
lioner dollar pluss overtagelse av 2,4
millioner dollar i gjeld, noe som regnes
som en grov overpris, og at selger var
et selskap tilknyttet Mikhail Fridmans
Alfa Groups telekom-virksomhet.
Department of Justice refererer i sin
begjæring til selgeren av Buztel som
Aqute Holdings and Investment.
Oppkjøpet har en lite omtalt, men
forholdsvis delikat side:
Det var Telenors oppnevnte i Vim-
pelCom-styret som klubbet igjennom
avtalen sammen med styrets uavhen-
gige representanter. I 2006 satt norske
Jo Lunder, som senere ble konsernsjef
i VimpelCom, og Telenor-direktørene
Arve Johansen, Henrik Torgersen og
Fridtjof Rusten i VimpelCom-styret.
Mikhail Fridman og Alfa Groups øvrige
representanter var ikke til stede da
den skjebnesvangre beslutningen ble
fattet.
Grunnen var at Alfa som nevnt satt
på eiersiden i Buztel. Telenor, som på
denne tiden lå i en rekke rettstvister
med Alfa, kunne benytte minoritets-
vernet til å ekskludere Alfa fra styrebe-
handlingen.
Den russiske oligarken sto altså på
gangen da VimpelCom besluttet å
overføre 60 millioner dollar til Aqute –
selskapet som av Departement of Jus-
tice omtales som et datterselskap av
en VimpelCom-aksjonær (Alfa). Frid-
man er neppe dermed helt ute av søke-
lyset, for som DN har skrevet, var det
Aqute som tre dager senere overførte
19 millioner dollar til en konto Takilant
hadde i Latvia, i det som ble påstått
var en betaling for konsulenttjenester.
Dette var den første i rekken av lyssky
transaksjoner VimpelCommåtte gjen-
nomføre for å komme seg inn i Usbe-
kistan, hevder Department of Justice.
– Vil ikke kjøpe Telenors aksjer
Timingen på meldingen om Telenors
VimpelCom-salg forbauset flere aktø-
rer i aksjemarkedet.
– Kursen har gått kraftig ned, og det
er ekstremt utfordrende tidspunkt å
annonsere et nedsalg på, uttalte ABG
Sundal Colliers analysesjef Ole Petter
Kjerkreit til
Finansavisen
. – LetterOne
og Mikhail Fridman ser ut som den
eneste kjøperen, og historien har vist
at det ikke har vært enkelt for Telenor
å forhandle frem fordelaktige avtaler
med Fridman.
Kapital har vært i kontakt med
Luxembourg-baserte LetterOne, som
i dag er VimpelComs største aksjonær
og kontrolleres av Fridman, Russland
nest rikeste, ifølge
Forbes
. Budskapet
fra LetterOne, som sjelden har som
strategi å være eneeier, er at det ikke
er interessert i Telenors aksjer.
“Vi er tilfreds med retningen selska-
pet går i, vi er fornøyd med vår ekspo-
nering i VimpelCom og har ingen inten-
sjon om å kjøpe ut Telenors post på
det nåværende tidspunkt,” skriver
LetterOnes kommunikasjonssjef Stu-
art Bruseth i en epost til Kapital. “Vi
hilser høyere fri flyt gjennom økt likvi-
ditet velkommen.”
2011:
Ny utbetaling fra Vimpel-
Com til Takilant på 30 millioner
dollar for telelisenser.
2012:
SVTs Uppdrag granskning –
Sveriges svar på Brennpunkt – av-
dekker at Takilant er et postkasse-
selskap på Gibraltar som eies av
Gayane Avkayan, en nær venninne
av den usbekiske presidentdatteren
Gulnara Karimova. TeliaSonera betalte
360 millioner dollar for lisensene. Topple-
delsen i TeliaSonera går av som følge av
avsløringene. Selskapet er fortsatt under
etterforskning.
2014:
Nederlandske og sveitsiske
etterforskere innleder granskning
av teleselskaper som er etablert
i Usbekistan i mars. Blant disse
er VimpelCom og TeliaSonera.
Klassekampen offentliggjør 15. november
dokumentasjon som viser overføringene
fra VimpelCom til Takilant.
Kilder: Klassekampen, Dagens Nærings-
liv og NTB
GIR POLITIKERE OG TELIASONERA-TOPPER KRITIKK:
Patricia Hedelius, næringslivsjournalist i
Svenska Dagbladet, skriver i en helt fersk bok at konsernsjefen som kom inn i TeliaSonera i 2013
ikke lever som han prediker. “Selv om Dennelind nå har annonsert åpent at han vil komme seg ut
av Eurasia, så later man som om retretten skjer i ordnede former og at det man etterlater seg er
“good enough”. Det er det ikke, langt derifra, hvilket trolig vil vise seg når selskapet prøver å finne
en kjøper,” skriver hun.
Patricia
Hedelius
Alliansregeringen
och korruptionen
TELIA
Richard Solem
Næringsliv
