55
18/2015
Kapital
of Justice?
– Toppledere som har medvirket til
bestikkelser, kan bli det. Hvor stor risi-
koen er, vet jeg ikke.
– Er det tradisjon for det?
– Hittil har mye dreiet seg om for-
handlinger. Department of Justice vil
kanskje søke et forlik for å slippe risi-
koen for ikke å vinne. Selskaper vil
også gjerne betale for å slippe fri.
– Hva med påtale mot styremedlem-
mer?
– “Failure to prevent” er et prinsipp
i mange rettsvesen. Har man ikke gjort
noe for å sørge for at slike ting ikke
skjer, har man en personlig risiko. Og
dette er ikke som i skatteretten, her
kan du straffes for samme forbrytelse i
mange land.
–
Kan et varsel om salg være et sig-
nal til Departement of Justice?
– Det er uvanlig å annonsere offent-
lig at man vil selge. Min oppfatning er
at avviklingen til TeliaSonera er et ledd
i forhandlingen. Men det er en gjet-
ning, jeg har ingen innsideinformasjon.
Det tyske Siemens-konsernet har
inntil videre den lite flatterende første-
plassen etter å ha inngått et utenretts-
lig forlik –
deferred prosecution agree-
ment
– på 800 millioner dollar med
Department of Justice og SEC i 2008.
Inkludert ulike bøter i Tyskland hav-
net regningen på 1,6 milliarder dollar,
etter en sak som involverte 4.200 utbe-
talinger på totalt ca. 1,4 milliarder dol-
lar. Flere ledere i Siemens har også fått
personlige bøter i saken.
Fridmans flere hatter
Her hjemme skrev Telenor i en orien-
tering til Næringsdepartementet tidli-
gere i år at VimpelComs ledelse gjen-
tatte ganger forsikret om at
investeringene i Usbekistan ble vur-
dert opp mot amerikansk anti-korrup-
sjonslovgivning før transaksjonene ble
gjennomført. Helt siden 2006 skal sty-
remedlemmer oppnevnt av Telenor ha
krevd FCPA-vurderinger av transak-
sjoner. “FCPA-vurderingene” ble
utført av anerkjente amerikanske
advokatfirma, ifølge Telenor.
I et intervju med Kapital for drøyt to
år siden sa Aleksej Reznikovitsj, Mik-
hail Fridmans nærmeste medarbeider
på telekom, og daværende styreleder i
VimpelCom, at selskapet har etterlevet
FCPA.
– Når VimpelCom har investert i de
tidligere Sovjetrepublikkene Ukraina,
Usbekistan og Kasakhstan, så har sel-
skapet selvsagt rigid fulgt alle regler og
prosedyrer, inkludert FCPA, som Vim-
pelCommåtte følge som et stort børs-
notert selskap. Og vår juridiske avde-
ling har gjennom årene gjort en rekke
gjennomganger, og brukt mye tid på å
sikre at alle investeringer VimpelCom
har gjort er krystallklare ut fra et legalt
og regulatorisk perspektiv, sa Rezniko-
vitsj.
Department of Justice hevder i sin
begjæring om beslag i konti og eiende-
ler at bedriftsinterne referater viser at
VimpelCom-ledelsen forsto at “av visse
politiske grunner” måtte kjøpet av det
knøttlille mobilselskapet Buztel
2006:
VimpelCom kjøper to us-
bekiske mobilselskaper som slås
sammen til VimpelCom-datteren
Unitel.
2007:
VimpelCom inngår part-
nerskapsavtale med selskapet
Takilant som gjør Takilant til del-
eier i Unitel. VimpelCom-datteren
Watertrail Industries betaler ifølge
Klassekampen 25 millioner dollar for en
usbekisk telelisens.
2010: Konsernsjef Jon Fredrik
Baksaas i Telenor går inn i Vimpel-
Coms styre.
LETER ETTER EURASIA-EXIT OG FÅR KJEFT:
Johan Dennelind lovet åpenhet og transparens om virk-
somheten i Eurasia, da han tok over som konsernsjef i TeliaSonera i 2013. Nå vil han kvitte seg med
virksomheten og får pepper for å fare med tomme løfter i en rykende fersk bok om selskapet.
foto: ntb scanpix/stokstad
