64 Kapital 5/2016
Næringsliv
korrupsjon har vært tema.
– Høyesteretts avgjørelse er et ledd
i antikorrupsjonsarbeid, men Giske har
argumentert for at det skaper utforut-
sigbarhet for Telenor og framtidige
investeringer. Da vil man altså at India
skal forbli småkorrupt, for det vet man
hvordan man forholder seg til. Det gir
en ekkel bismak, har Sør-Asia-viter og
førstelektor ved Universitetet i Oslo,
Geir Heierstad, tidligere uttalt til
Vårt
Land
.
Lobbyarbeidet virket
Høsten 2012 viser det seg at Giskes og
den norske lobbyvirksomheten i India
har båret frukter. I november får den
norske telekomgiganten indiske myn-
digheters godkjennelse til å betale 4,1
milliarder kroner for å kjøpe tilbake
lisensene i seks av totalt 22 regioner.
Likevel er det mye som skurrer i
saken. Det hevdes fra flere hold at
Telenor visste – eller burde ha visst – at
ikke alt var i sin skjønneste orden med
Unitechs 2G-lisenser.
Så kommer Wiersholm-advokat og
gransker Jan Fougner inn i bildet.
Etter det Kapital har grunn til å tro,
skal Fougner ha konkludert med at
Telenor-ledelsen overså flere faresigna-
ler da de bestemte seg for å inngå joint
venture med Unitech, i selskapet som
senere fikk navnet Uninor.
Listen over røde flagg er lang:
Myndighetene satte som krav at sel-
skapene som fikk tildelt lisens måtte
ha erfaring fra telekom-bransjen. Det
hadde ikke Unitech.
Selskapene som fikk lisenser måtte
selv investere i og bygge ut mobilnet-
tet. Det gjorde ikke Unitech.
Telenor inngikk samarbeid med et
tradisjonelt eiendomsselskap som
knapt kan sies å ha hatt erfaring med
telekom.
Prisen som Unitech betalte for lisen-
sene var bare en brøkdel av markeds-
prisen.
Av den indiske riksrevisjonens rap-
port fra 2010 fremgår det at konsesjons-
søknadene fra Unitech bar preg av å
være mangelfulle og ha falsk dokumen-
tasjon. Hvorfor ble ikke dette fanget
opp av en due diligence-prosess?
– De andre gikk fra prosessen
Subramanian Swamy er ikke den
eneste som mener at Telenors ledelse
visste – eller burde ha visst – at Telenor
tilegnet seg lisensene på en ulovlig
eller irregulær måte.
Shalini Singh, assisterende redaktør
og teleekspert i den indiske storavisen
The Hindu
, har tidligere uttalt til
Aftenposten
at hun har vanskelig for å
tro at Telenor ikke visste noe om risi-
koen for korrupsjon – i og med at
Indias ledende avis,
The Times of
India
, rapporterte om denne omtrent
daglig over ett år i forkant. Singh job-
bet tidligere for The Times, og stilte
følgende retoriske spørsmål i Aften-
posten:
– Unitech var også i diskusjoner med
flere andre internasjonale selskaper i
tillegg til Telenor. De andre gikk fra
prosessen, men Telenor gjorde det
ikke. Hvorfor?
Til indiske NDTV har Brekke selv
innrømmet at det var han som i første
omgang var ansvarlig for å råde
Telenor til å gå inn i India.
– Angrer du? spurte TV-journalisten.
– Nei, ikke ett sekund, svarte Brekke.
Kapital har stilt følgende
spørsmål til
Telenors styreleder Gunn Wærsted:
– Telenors konsernsjef Sigve Brekke
har tidligere gått ut sammen med deg
og sagt at han ikke aksepterer korrup-
sjon, men har selv vært pådriver for å
investere et titalls milliarder kroner i
et selskap som har vært involvert i den
største korrupsjonssaken i indisk his-
torie. Er dette noe du mener Telenor
bør granske?
– Kapital er kjent med at funnene
ifbm. Fougners arbeid var så nedslå-
ende for Brekkes del at rapporten bare
ble lagt på is (brudd på Code of con-
duct). Kan det være aktuelt for deg å
be om innsyn i Fougners arbeid?
Wærsted skriver i en SMS til Kapital
at hun ikke kjenner til saken, men at
hun har oversendt spørsmålene til
informasjonsavdelingen i Telenor for
besvarelse.
Se Telenors svar på side 137.
* De omstridte lisensene har knyttet
seg til selskaper med ulike navn som
Unitech, Unitech Wireless, Uninor,
Telenor India og Telewings. Den 23.
september 2015 skiftet Uninor navn til
Telenor India. Telenor har kjøpt 100
prosent av aksjene i selskapet, som har
startet driften under navnet Telewings.
For ikke å forvirre leserne har vi i
denne artikkelen stort sett referert til
Unitech
.
Han er født odelsgutt fra Uvdal, men sa fra
seg odelsretten og gikk inn i politikken i stedet.
På 1980-tallet var han politisk sekretær i AUF,
et verv som gav ham innpass til jobben som
politisk rådgiver for forsvarsministeren fra
1993 og som statssekretær i Forsvarsdepar-
tementet senere samme år.
Han ble kraftig avvist da han som stats-
sekretær forsøkte å komme inn på The Center
for International Affairs på Harvard. “He does
not have sufficient practical or academic
experience in the realm of international affairs
to allow him to succeed in this environment”,
lød den krasse beskjeden fra Harvard. Eliteuni-
versitetet gav samtidig tydelig beskjed om at
departementsråd Lindstrøm, som anbefalte
ham, i fremtiden måtte vurdere den intellektu-
elle kapasiteten til søkerne litt bedre.
Brekke gav imidlertid ikke opp Harvard-
drømmen av denne grunn, og han greide
senere å komme inn på den langt mindre
krevende John F. School of Government på
Harvard University.
Deretter ble han hanket inn i Telenor av
Ap-kamerat Tormod Hermansen, som endog
sørget for at teleselskapet betalte Harvard-
masteren hans – før Brekke i det hele tatt
hadde begynt å jobbe for Telenor.
Hermansen sendte Brekke til Asia, hvor han
raskt gjorde suksess og har fått til mye bra,
men også endel som ikke er bra. Blant annet
kunne Kapital i fjor avsløre at betydelige sum-
mer har gått fra kassen til Telenors thailandske
datterselskap, Dtac, hvor Brekke har hatt flere
forskjellige ledende roller, til ulike prosjekter
i regi av hans sønner. Blant annet har Dtac
donert 1,4 millioner kroner til Brekke-sønnenes
veldedige engasjement Kids Action for Kids,
210.000 kroner har gått til svømmeklubben
deres, minst 40.000 har gått til et kokebokpro-
sjekt på skoen deres. I tillegg har ukjente beløp
gått til både basket- og tennisklubben deres,
en matmesse på skolen etc.
Til tross for at Brekke stadig poengterer at
han som leder er opptatt av åpenhet, har han
ikke ønsket å redegjøre nærmere for Dtacs
sponsing av familieaktivitetene.
Brekke har vært dyktig på å få folk med
seg, spesielt hos selskapets asiatiske ansatte
har han lett greid å skape begeistring. Men han
er også en mester i å få ansatte mot seg. “En
samvittighetsløs politiker og svenskdødare,”
kalte Telekomnyheternas sjefredaktør ham.
Bakgrunnen for uttalelsen er de mange tøffe
og kontroversielle avskjedigelsene han har
stått for som leder. Blant annet har ansatte
blitt oppsagt både via SMS og email. Det spe-
sielle er at flere av de som har blitt oppsagt av
Brekke senere har gjort større karriere andre
steder, slik som svenske Johan Dennelind, som
nå er konsernsjef i TeliaSonera.
De siste årene har Brekke var en av de
aller best lønnede i Telenor. Da han i fjor ble
utnevnt som ny konsernsjef, kjøpte han seg
raskt ny leilighet til 20 millioner kroner på
Tjuvholmen, samtidig som familien har beholdt
den fasjonable villaen de har bodd i i et av
Bangkoks beste strøk.
Mini-CV: Sigve Brekke
Vibeke Holth
