112 Kapital 22/2015
store børsnoterte selskapene vil vari-
ere. For å kunne si noe presist om hva
som er “riktig” lønnsnivå, er det derfor
nødvendig å foreta en nærmere bench-
markanalyse av den enkelte selskapet
og respektive sektor/bransje.
EY har delt inn konsernledelsene i
gruppene konsernsjef (CEO), finansdi-
rektør (CFO), forretningsområdele-
dere og stab. For alle gruppene viser
lederlønnsrapporten at fastlønnen
utgjør godt over halvparten av deres
totale kompensasjon. Toppsjefene har
minst andel fastlønn, men den utgjorde
i 2014 likevel så mye som 57 prosent av
CEOenes samlede godtgjørelse.
Median total godtgjørelse for en CEO
blant de 48 selskapene (eksklusive
LTI) som inngår i EYs lederlønnsrap-
port, var på 7,2 millioner kroner. Ikke
overraskende tjener CFO nest mest.
Der var median total godtgjørelse på
3,4 millioner kroner. Men langt opp til
sjefen sjøl altså. Lederne for forret-
ningsområdene lå rett under finansdi-
rektørene. Mens medlemmene av
konsernledelsene som har stabsoppga-
ver ble “avspist” med en median total
avlønning på 2,3 millioner kroner.
Ingen fremtid i å satse på stabsoppga-
ver altså om man skal henge med på
lønnskarusellen i disse konsernledel-
sene.
EY har i rapporten også sett på bru-
ken av såkalte langtidsincentivordnin-
ger (LTI). Av fjorten selskaper under-
søkt var fem delvis statseide og ni helt
private. Her viser tallene at opsjoner
fortsatt er mest brukt, selv om de altså
er bannlyst i de delvis statseide børs-
noterte selskapene.
– Hva mener dere i EY er beste LTI-
avlønning? Opsjoner som er mest
brukt, eller aksjer som de delvis stats-
eide må benytte?
– Det er viktig å påpeke at når vi sier
at opsjoner er mest brukt, er dette
basert på de som har svart på årets
undersøkelse, og utvalget er ganske
begrenset (14 av 48). Det er ikke riktig
å si at én type LTI-ordning alltid er
best, da dette avhenger av en rekke
ulike forhold. Internasjonalt blir per-
formance-baserte
aksjeordninger,
f.eks. aksjer med restriksjoner eller
såkalte RSUer, stadig mere populære.
Vi tror slike incentivordninger også vil
mer brukt i Norge fremover, også blant
de delvis statseide selskapene, sier
Olsen, og legger til:
– Men for at slike LTI-ordninger skal
være effektive, er det viktig at lederen
kan påvirke det de skal måles på, sam-
tidig som ledernes og aksjonærenes
interesser er mest mulig samlet.
Risikabelt å kaste
Styreeksperter om Telenor-bråket:
Det er forholdsvis sjelden
at et samlet
styre får sparken i store selskaper. Men
spesielt i tilfeller der staten enten er
eneeier eller majoritetseier, skjer det
fra tid til annen at hele styret får
avskjed. På slutten av 90-tallet måtte
hele styret i Statoil fratre umiddelbart
på grunn av overskridelsene på
Åsgard-utbyggingen. På begynnelsen
av 2012 sparket daværende helsemi-
nister Anne-Grete Strøm-Erichsen
(AP) først hele styret i Helse Midt-
Norge, for deretter å sparke syv av ni
styremedlemmer i Helse Sør-øst kort
tid etterpå. Bakgrunnen var uenighet
om sykehusdriften. Så sent som i april
i år byttet kulturminister Thorhild
Widvey (H) ut hele styret i Norsk Tip-
ping, trolig på grunn av uenighet om
retningen for spillpolitikken. Nå er det
flere som har tatt til orde for at hele
styret i Telenor, der staten eier 54 pro-
sent, bør skiftes ut etter påstander om
uryddig opptreden i Vimpelcom-skan-
dalen og alt bråket rundt ansettelsen
av Sigve Brekke som ny konsernsjef.
Styreeksperter Kapital har snakket
med mener det er risikabelt å kaste et
helt styre.
– Hovedproblemet med å kaste et
helt styret er at du får en brutal diskon-
tinuitet med hensyn til styrearbeidet.
Hvis man kan unngå det, bør man aldri
kaste et helt styre, sier styreekspert
Arne Selvik, som har skrevet flere
bøker om styrearbeid, har vært aktiv i
Solstrandprogrammet og er pensjonert
kommunikasjonsdirektør i Administra-
tivt Forskningsfond (AFF) ved NHH.
– Mange vil hevde at hele styret har
vært med på å ta noen dumme beslut-
ninger, men det er ikke ulovlig å ta
dumme beslutninger. For kontinuite-
ten, læringen og overføringen av kom-
petanse så bør man beholde i alle fall
noen styremedlemmer, sier han.
Han får støtte av professor Morten
Huse ved Handelshøyskolen BI.
– Det er positive og negative sider
ved å kaste et helt styre. Det negative
er at du mister kontinuiteten, du mis-
ter diskusjonen og kunnskapen som
har vært der. Det positive er at du kan
starte på nytt uten bindinger, sier
Huse.
Etter at styreleder Svein Aaser for-
svant ut, består de aksjonærvalgte
styremedlemmene i Telenor av Frank
Dangeard, Marit Vaagen, Jon Erik
Reinhardsen, Burckhard Bergmann,
Sally Davis, Dag Opedal og Regi Aal-
stad. Selv om mange nå kanskje er av
Jobb & karriere
Utrygge i jobben?
Det er Telenors bedriftsforsamling, ikke næringsminister Monica Mæland, som
bestemmer om styremedlemmene i Telenor får beholde sine verv. Her er styret representert ved
noen av medlemmene, nestleder Frank Dangeard, Marit Vaagen, Jon Erik Reinhardsen og Dag Ope-
dal.
foto: telenor group, ntb scanpix/henrik montgomery og ntb scanpix/aftenposten,
