Page 4 - 0412-Bukken og havresekken

17 4/2012 Kapital

Egnet som advokat, avskiltet som megler

I 2007 strammet Finansdepartemen-tet inn reglene for eiendomsmeglere. Ikke bare ble det innført krav om at meglerne måtte ha hederlig vandel, men loven fikk også tilbakevirkende kraft. Det innebar at eiendomsme-glere med noe på rullebladet sitt, nær-mere bestemt økonomiske straffbare forhold, eller som hadde rotet det til i privatøkonomien, kunne se langt etter å praktisere yrket sitt.

– Eiendomsmeglerne er generelt av den oppfatning at de tas mye hardere enn advokater. Regelverket for meglerne er mye strengere. Det er det ingen tvil om. Det skal mye mindre til for at de ansees som uegnet og mister eiendomsmeglerbrevet sitt, sier BI-førstelektor Paul Henning Fjeldheim, som i tillegg er både advokat og eien-domsmegler.

Det er ikke bare muligheten til å være eiendomsmegler som forsvinner ved tilbakekallelse av eiendomsmegler-nes bevilling. Også muligheten til å være aksjonær, styremedlem, daglig leder eller fagansvarlig i et eiendoms-meglerforetak forsvinner.

– Jeg synes det er pussig at advoka-ter kan begå helleri, mens terskelen for å frata en eiendomsmegler bevillingen ligger ved at vedkommende for eksem-pel får tilleggsskatt. Og det fremstår, i hvert fall utad, som vanskelig å forstå at advokater kun får en smekk på fin-geren for denne typen lovbrudd, mens de samme forholdene for en eiendoms-megler ville medføre et yrkesforbud, trolig for resten av livet, fortsetter førstelektor Fjeldheim.

I en dom fra 2010 fremgår det at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ikke systematisk sjekker skattesaker som advokater eventuelt måtte være innblandet i. Mens eiendomsmeglere allerede i søknaden for å få meglerbrev må redegjøre for om de i løpet av de ti siste årene er ilagt tilleggsskatt, og vil bli ansett som uegnet til å drive eien-domsmeglervirksomhet dersom svaret er “ja”, er advokatene ikke i like stor fare ved lignende lovbrudd.

– Det som altså spenner ben under eiendomsmeglere og som gjør at det ikke får drive, er da et forhold som advokatene ikke blir sjekket for en gang. Det er spesielt. Den enes død som yrkesutøver er altså ikke et tema en gang hos den andre yrkesutøveren, sier Fjeldheim.

Han betegner det som rart. – Det er en inkonsekvens i regelver-ket. Advokater kan tross alt komme

borti langt større transaksjoner enn eiendomsmeglere, sier førstelektoren.

Vil selv endre praksis

Både Advokatbevillingsnemnden, Til-synsrådet for advokatvirksomhet, Disiplinærnemnden og Advokatfore-ningens disiplinærutvalg tilbakeviser at advokater forskjellsbehandles eller beskyttes ved lovbrudd. De er heller ikke enige i at det kan være uheldig at advokater “dømmer” hverandre. Alle de fire instansene viser til at deres

praksis utføres i tråd med norsk lov og rettspraksis.

– Jeg synes at vi bør endre disipli-nærsystemet for advokater, fordi det er for komplisert, selv for advokater. Og fordi det ikke er profesjonelt nok, sier advokat Jeppe Normann, som leder Disiplinærutvalget i Oslo.

– Jeg møter ingen mennesker som har forståelse for at heleridømte Mor-ten Furuholmen og Rune Berg fikk beholde bevillingen sin. At Tilsynsrå-det for advokatvirksomhet valgte ikke å innstille på tilbakekalling, gir helt gale signaler, sier han.

Advokaten mener Tilsynsrådet og

Disiplinærnemnden har blitt for forsik-tige.

– Jeg tror det skyldes motbør i ret-ten. Flere av advokatene som har mis-tet bevillingen har ført saken inn for norske domstoler og vunnet den til-bake. Dersom man hadde gjort en grundigere jobb i en del av disse sakene som har endt i rettsvesenet, så tror jeg ikke at utfallet hadde blitt slikt, sier han.

– Er det mye kameraderi i Advokat-foreningen?

– Overhodet ikke. Det jeg ser og som er uheldig, er at det sitter mange per-soner i forskjellige advokatorganer, som er veldig opptatt av å uttale seg om enkeltsaker mot advokater i medi-ene. Da kan det oppfattes som om at vi beskytter visse advokater, mener han.

Blant annet har Advokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen, samt advokat Erling O. Lyngtveit, som både er medlem av Advokatforeningens strafferettsutvalg og er en av Advokat-bevillingsnemndens tre medlemmer, tidligere gått ut i mediene og forsvart de heleridømte advokatene Morten Furuholmen og Rune Berg. Dette skjedde før de respektive organene skulle fatte vedtak om advokatenes videre skjebne. Denne typen medieut-spill og forhåndsprosedyre blir nå kri-tisert, blant annet fordi det kan opp-fattes som “retningsgivende” for den videre saksbehandlingen.

Normann understreker at dersom noen i sekretariatet til Disiplinærutval-get, ansatte eller noen i hovedstyret i Advokatforeningen skulle mene noe om klagesakene som ligger til behand-

ling i utvalget, er beskjeden klar: – Fingrene fra fatet, sier vi da. Selv om vi er oppnevnt av Advokatforenin-gen så er vi helt selvstendige, og de skal ikke mene noe som helst om våre saker. Dette diskuterer vi stadig, avslø-rer han.

Advokaten understreker at medlem-mer i Disiplinærutvalget for Oslo-krets ikke skal forhåndsprosedere eller uttale seg om saker de har, eller risike-rer å få, på bordet. Nå etterlyser også advokat Normann en advokatlov, men han avslutter med å si at den trolig aldri vil bli innført mens han lever.

– Jeg møter ingen mennesker som har forståelse for at heleridømte

Morten Furuholmen og Rune Berg fikk beholde bevillingene .

Jeppe Normann, advokat

Jeppe Normann