Page 5 - 0412-Bukken og havresekken

Ifølge Advokatbladet har tidligere jus-tisminister Knut Storberget vært klar på at listen for å frata advokater bevil-lingen bør ligge veldig lavt. Men vi må helt tilbake til 2007 for å finne forrige gang Disiplinærnemnden innstilte på å frata en advokat bevillingen, viser Advokatbevillingsnemndens årsberet-ninger.

– Vi har noen ganger innstilt på å frata advokater bevillingen, men da har ikke beslutningen senere blitt tatt til følge av andre, sier Ernst Moe, dom-mer og leder for Disiplinærnemnden. Advokater som er misfornøyde med avgjørelser i disiplinærsystemet, kan føre sakene inn for domstolene til for-nyet behandling der.

– Vi har gjerne hatt en ganske høy terskel, men det er gjerne andre som har en enda høyere terskel igjen, sier Moe og understreker at det er sjelden at nemnden får veldig grove saker til behandling.

– Hva skal etter ditt syn til for at dere skal innstille på at en advokat bør miste bevillingen

– Det er grove feil, for eksempel underslag av klientmidler. Det å vise betrodde dokumenter til andre og bryte taushetsplikten. Men at en advo-kat har tatt litt for høyt salær, det vil sjelden kunne medføre at man mister bevillingen. Generelt kan jeg si at en advokat som er dømt for økonomiske misligheter, kan det virke betenkelig at får fortsette, forteller han.

Kapital har innhentet tall fra disipli-nærsystemet som viser at stadig flere advokater bryter Regler for god advo-katskikk. Mens det i 2007 var registrert totalt 81 tilfeller av brudd på Regler for god advokatskikk eller tilfeller hvor advokatenes salærer ble nedsatt, var det i fjor registrert hele 113 tilfeller av det samme.

– Generelt har det vært en økning i antall klager. Det kan skyldes flere for-hold, deriblant at folk har blitt mer bevisste muligheten for å klage. Så har folk blitt stadig flinkere til å bruke internett som informasjonskilde, og der ligger det god informasjon om kla-geadgang og fremgangsmåten, sier Moe og minner om at det ikke trenger å være spesielt alvorlige saker som skal til for at en advokat har brutt med god advokatskikk.

etterlyst lederens syn på hvor heldig det er at advokater kontrollerer andre advokater, om hun mener Advokatbe-villingsnemnden har en høy terskel for å frata advokater bevillingen, om nem-dens medlemmer bør mene noe offent-lig om advokater i saker som risikerer å havne på nemndens bord, og at flere advokater nå tar til orde for å avskaffe disiplinærsystemet som de mener ikke holder mål. Advokatbevillingsnemn-dens leder har ikke konkret besvart noen av spørsmålene, men anfører generelt at: – Det er ukjent for meg at Advokatbevillingsnemnden “ikke hol-der mål”. Likeså gjelder Kapitals antydning om at nemnden “beskytter de advokatene den liker, mens advo-kater som er mindre profilerte eller som er mislikt får gjennomgå”. Jeg fin-ner ikke grunn til å bruke tid på slike fraser, anfører Trine Standal.

Bakgrunnen for det ene spørsmålet om Advokatbevillingsnemndens med-

lemmer bør gå ut og ta stilling til saker som kan komme opp for behandling, er blant annet at den ene av hennes to kolleger i Advokatbevillingsnemnden, Erling O. Lyngtveit, på forhånd har gått ut i det offentlige rom og forsvart tre advokater i saker som enten har havnet eller risikerer å havne på Advo-katbevillingsnemndens bord. Dette gjelder blant annet Morten Furuhol-men og Mona Høiness, som han har særdeles tette relasjoner til.

Kapital har som kjent tidligere avslørt hvordan Høiness gjorde seg til arving av rundt 100 millioner kroner fra sin demente klient. Dette er en sak som om kort tid skal opp for retten, og som Advokatbevillingsnemnden risi-kere å få på sitt bord, dersom familien til den avdøde enken velger å klage saken inn for disiplinærsystemet. – Tap av advokatbevilling er en meget alvorlig reaksjon og vil for de fleste også representere tap av leve-brød, sier Christian Bruusgaard, leder for Tilsynsrådet for advokater. – Tilsynsrådet har gjentatte ganger fått beskjed fra Domstolskontrollen om at vi har lagt terskelen for lavt, med den konsekvens at advokater får beholde sin bevilling til tross for at vi sammen med Advokatbevillingsnemn-den har vært av motsatt oppfatning.

– For folk flest er det uforståelig at advokater kan fortsette å prosedere når de selv blir dømt i norske domsto-ler, hva tenker du om det

– Jeg har forståelse for at dette for folk flest kan være vanskelig å forstå – særlig hvis endel av nyansene og det relevante faktum ikke blir formidlet eller forstått. Men det er neppe noen som mener at enhver advokat som blir dømt for kritikkverdige forhold skal miste sin bevilling. Et tap av bevilling må forutsette et graverende forhold, mener han.

Bruusgaard viser til at Tilsynsrådet har bitt seg merke i høyesterettsprak-sisen hvor det i et par tilfeller har lagt avgjørende vekt på at dersom det er gått lang tid fra det kritikkverdige forhold fant sted, så vil bevillingen likevel kunne beholdes.

I 2009 måtte Bruusgaard og Tilsyns-rådet selv tåle å bli gått nærmere etter i sømmene. Da ble det kjent at Klage-nemnden for offentlige anskaffelser (Kofa) ila rådet et straffegebyr på nærmere 400.000 kroner. Bakgrunnen var at Tilsynsrådet i en årrekke hyret inn en ekstern revisor uten å sette revisjonskontraktene på anbud, i den form som loven krever.

Advokatbevillingsnemnden tar som kjent kun stilling til om en advokatbe-villing skal tilbakekalles, etter innstil-ling fra blant annet Tilsynsrådet. I fjor valgte imidlertidig rådet kun å gi den heleridømte advokaten Morten Furu-holmen en advarsel. Tilsynsrådet må dermed ha ment at Furuholmen til tross for sin dom er skikket til å drive advokatvirksomhet. Men i advokat Knut Solvang og Bjørn Wikasteens tilfelle, hvor det pr. dags dato ikke foreligger noen rettskraftigdom, inn-stilte Tilsynsrådet på tilbakekalling av deres bevillinger til Advokatbevillings-nemnden, som altså kun trakk tilbake Wikasteens advokatbevilling. – Hva begrunner du det med – I alle tre saker var det graverende forhold som i seg selv kunne begrunne tilbakekall, sier Bruusgaard. Dette står klart uttalt – også i avgjørelsen vedrø-rende Furuholmen. På bakgrunn av to tidligere høyesterettssaker la vi avgjø-rende vekt på tidsforløpet slik at han bare fikk en advarsel.

Dette lå annerledes an i de to andre sakene, som begge hadde utgangs-punkt i sivile saker. Her var det tilstrek-kelig grunnlag i det uomtvistede fak-tum til å anbefale tap av bevilling, og da er det ikke nødvendig å vente på en rettskraftig dom, mener Bruusgaard. Kapital har ikke lykkes i å få noen