Page 3 - 0412-Bukken og havresekken

anbefaler.

– Det er tankevekkende at Norge bistår nye demokratier i å bygge opp sine rettssystemer, men selv ikke har klart å etablere et uavhengig tilsynsor-gan for advokatvirksomhet, som tar sine avgjørelser hjemlet i et entydig og klart lovverk, fortsetter hun.

Et eksempel på hvor vanskelig det kan være å ta uhildede beslutninger i et lite miljø som det norske advokatmil-jøet, fikk vi i fjor da advokat Morten Furuholmens helerisak var til behand-ling i disiplinærsystemet. Etter at Til-synsrådet hadde konkludert med at han burde få beholde advokatbevillin-gen, ble det klart at Advokatforenin-gens mektige leder, Berit Reiss-Ander-sen, opprinnelig var oppført som Furuholmens vitne under rettssaken mot ham. Da han først ble frifunnet i tingretten, sendte hun ham blomster på vegne av Advokatforeningen. Furu-holmens første forsvarer og kollega, advokat Erling O. Lyngtveit, er med-lem av advokatbevillingsnemden og leder Advokatforeningens lovutvalg for strafferett. Både Reiss-Andersen og Lyngtveit gikk offentlig ut og for-svarte Furuholmen gjennom avisinn-legg i både Dagens Næringsliv og

Advokatblade t. Furuholmens forsva-rer frem til saken kom opp for Høyes-terett, John Christian Elden, var med-l em av Advokat foreningens hovedstyre, men byttet plass der med sin partner. De jobbet alle sammen som forsvarere i flere store straffesa-ker i det som betegnes som et relativt lite advokatmiljø.

Samtidig blir listen over advokater som av ulike grunner havner i hardt vær stadig lengre. Sistemann ut er den tidligere lederen for Advokatenes disi-plinærutvalg i Tromsø, Bjørn Wikas-teen. Han ble i desember i fjor tiltalt for grovt bedrageri og underslag. Bak-grunnen er at han i 2009 unnlot å slette et pant på fem millioner kroner etter at han solgte et rekkehus i Tromsø.

– Han har erkjent ansvar i den sivile saken om plikt til å overdra eiendom-men, men han tilbakeviser påstandene i tiltalen, sier John Christian Elden, Wikasteens advokat.

Den tidligere disiplinærtoppen var i midlertidig ikke alene om å måtte svare for seg i fjor. Da ble nemlig også advokat Knut Solvang dømt i en sivil-

sak til å betale nærmere ti millioner kroner i erstatning til sin tidligere kli-ent. I 2004 skal advokaten ha forledet sin egen klient til å kjøpe to Munch-malerier til 13 millioner kroner, noe som skal ha vært hele åtte millioner kroner for mye. Av tingrettsdommen levnes Solvang liten heder og ære, og hans handlemåte beskrives som bedra-gersk . Etter rettens syn har han hand-let sterkt kritikkverdig og brutt Regler for god advokatskikk.

– For det første er ikke Oslo ting-retts dom rettskraftig. Her, som ellers, får man avvente endelig vurdering til endelig dom foreligger, sier Cato Schi-øtz, som er Knut Solvangs advokat. – Jeg mener også at dommen er totalt gal, men det gjenstår å se hva lag-mannsretten vil si, forteller Schiøtz. Felles for disse to sakene er at de begge havnet på bordet til Advokatbe-villingsnemnden, etter at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet hadde innstilt på at de begge skulle fratas bevilling. Advokat Solvang ble av Advokatbevil-lingsnemnden i fjor ansett som skikket til å drive advokatvirksomhet, mens Wikasteen – som frivillig innleverte bevillingen sin og trakk seg som disi-plinærtopp – tidligere i år ble ansett som uegnet.

Etter at Ane Sofie Tømmerås gav seg i politikken, ble hun tilbudt en rekke advokatstilinger i Oslo. Men etter at hun fikk et innblikk i det hun betegner som ukultur i Oslos advokatmiljø, eller med hennes ord: de manglende etiske perspektivene, takket hun nei. – Advokatbevillingsnemnden har slått raskt og hardt ned på advokater

som har stått for det som ofte har vært unnskyldelige formalfeil. Som følge av det har de mistet bevillingen. Mens advokater som står for grove brudd på straffeloven har fått fortsette virksom-heten mens saken ruller og går, og de har heller ikke mistet bevillingen når rettskraftig dom har foreligget, fortset-ter Tømmerås.

– Det kan være tilfeldig at det i stor grad er mer anonyme advokater som står for formalfeil, mens det er mer pro-filerte kjendisadvokater som står for grovere brudd. Resultatet er uansett at kjendisadvokater gjør grovere over-tramp, men likevel får beholde advokat-bevillingene sine, fortsetter hun. Tømmerås ser ikke bort fra at større og mer tidkrevende motstand fra såkalte kjendisadvokater, mer offentlig oppmerksomhet, ubehagelig kritikk og anker til domstolene påvirker tilsyns-myndighetene dersom en kjendisadvo-kat skulle stå i fare for å miste bevil-lingen. Dette i motsetning til om en mer anonym “landhandler” skulle havne i samme situasjon. – Jeg uteluk-ker heller ikke at kjendisadvokaters standing i Oslo-miljøet kan påvirke skjønnsvurderinger, sier hun.

– Jo. Poenget med god vandel og til-lit er jo at advokater er aktører i retts-systemet og ellers er hjelpere i regel-samfunnet vårt. Skal allmennheten ha nødvendig tillit til rettssystemet, må advokatene ha den nødvendige integri-teten på plass. Man blir da virkelig ikke mer skikket som advokat med lov-brudd bak seg, selv om man har holdt på som advokat noen år!

kritiseres: Stadig flere tar nå til orde for at advokatenes disiplinærsystem endres etter kritikk av kameraderi og inhabilitet. Det må Tilsynsrådets leder Christian Bruusgaard, Erling O. Lyngtveit i Advokatbevillingsnemnden og Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen ta innover seg.