Page 2 - 0412-Bukken og havresekken

15 4/2012 Kapital

domsmeglere, som har det uavhengige Finanstilsynet som kontrollinstans, er det andre advokater og kolleger som utgjør kontrollinstansen for norske advokater. Disse advokatkollegene – eller konkurrentene som de også er – skal gjennom disiplinærsystemet vur-dere om andre advokater er egnet til å beholde bevillingene sine. I tillegg skal de føre tilsyn med dem og påse og sikre at advokatvirksomhetene utfø-res etter gjeldende lover, regler og etiske prinsipper. Siden det både er kolleger og konkurrenter som skal vurdere og bedømme advokaters eventuelle lovbrudd, noe som ofte er en svært skjønnspreget jobb, åpner det for en kultur preget av kameraderi og inhabile beslutninger.

– Disiplinærsystemene for advokater må være uavhengig av yrkesinteresser og yrkesbrødre. De bør i hvert fall ikke ha monopol på kontrollen, slikt som det er i dag, mener jusprofessor Fleischer. I 2006 gav han ut boken Korrup-sjonskultur, kameraderi og tillitssvik i Norge, hvor han blant annet avdekket kritikkverdige forhold i det juridiske miljøet.

– Jeg har dokumentert at kamera-deri, korrupsjonskultur og tillitssvikt er til stede i det norske advokatmiljøet. Norske jurister og advokater er tilbøye-lige til å tro på ting som er på grensen til det latterlige, så lenge det kommer fra en som har høy anseelse fra eget miljø. Når slik overdreven tillit til enkelte er utbredt blant den norske advokatstanden, er det forhold man må være svært oppmerksom på, sier han.

Juseksperten mener det er farlig å overlate advokatstanden til seg selv. – Når advokater får bedømme advo-kater, risikerer man to effekter: Den ene er at de kan bli for snille overfor kolleger, som har et godt navn og som de har et tillitsforhold til. Den andre effekten kan være at de kan komme til å slå hardere ned på og reagere nega-tivt overfor personer som av en eller annen grunn ikke oppfattes som deler av det etablerte miljøet, sier Fleischer.

– Disiplinærsystemet er ikke godt nok

Kort forklart kan tilsyns- og disipli-nærsystemet for advokater deles inn i fire instanser: Den første, den som klientene først gjerne klager til, utgjø-res av de lokale Disiplinærutvalgene. Det er fem ulike disiplinærutvalg i Norge, en for Oslo krets, en for Nord-Norge-kretsene etc. Disse består av minst fem medlemmer som oppnev-

nes av Advokatforeningens hoved-styre. Disiplinærutvalgene behandler klientenes klager på advokaters salæ-rer og klager som gjelder brudd på advokatenes etiske regelverk, dvs. brudd på Regler for god advokatskikk. Den offentlige disiplinærnemnden er ankeinstansen for beslutninger fattet av disiplinærutvalgene, og den er før-ste klageinstans på advokater som ikke er medlem av Advokatforeningen (mindre enn ti prosent av alle advoka-ter i Norge). Det er verdt å merke seg at vedtakene som fattes i Disiplinær-nemnden ikke kan påklages. Både disiplinærutvalgene og disiplinær-nemnden kan gi kritikk, irettesettelse og advarsel til advokater ved brudd på Regler for god advokatskikk. Disipli-nærnemden kan også instille på om å tilbakekalle advokatbevillinger. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn og kontroll med praktise-rende advokater og rettshjelpere. Her sitter det en advokat og en professor i jus, samt en revisor.

Rådet utsteder bevillinger og inn-stiller eventuelt på tilbakekallinger av advokatbevillinger til den statlige Advokatbevillingsnemnden, som altså er den siste instansen, og som avgjør hvilke advokater som får fortsette som advokater. I styrene til nemndene sit-

ter det en dommer, en advokat og en rettshjelper.

– Disiplinærsystemet er ikke godt nok, sier advokat og utreder Ane Sofie Tømmerås i advokatvirksomheten Fru Justisia. Hun utdyper: – For det første er det for mange kokker og et for kom-plisert system med Disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden, som alle opererer etter til dels ulike og sam-menfallende regler, forskrifter og lover. For det andre er det for mye bukken som passer havresekken med Advokat-foreningens medlemmer som skal vur-dere kollegaene sine, mener Tømme-rås, som har åtte år bak seg på Stortinget, nærmere bestemt i justis-komiteen for Arbeiderpartiet. – Advokatrollen skal være uavhen-gig. Uavhengig av kollegaer/forening, men ikke minst også uavhengig av staten. Det er grunnleggende prinsipi-elt feil at staten har myndighet til å frata bevillingen, samtidig som staten er motpart i både sivile saker og straf-fesaker. Jeg mener det bør bygges opp et helt nytt system, et ensporet system uavhengig av stat og forening, fortset-ter hun.

Advokaten mener det er på tide med en egen advokatlov, som også er i tråd med hva både FN og Europarådet

– KJENDISADVOKATENE BESKYTTES: – Jeg mener at kriteriene for å få advokatbevilling som ho-vedregel også må gjelde for å beholde den. Man blir da virkelig ikke mer skikket som advokat med lovbrudd bak seg selv omman har holdt på som advokat noen år, sier advokat Ane Sofie Tømmerås.

foto: Jarl-Morten Andersen/Sarpsborg Arbeiderblad