Page 3 - 5.2012

instruert til å fremme uholdbare anførsler”.

Vedlagt som bilag 9 til drittpakken følger en avisartikkel fra Dagens Næringsliv i 2010, der det står at investor Atle Lygren saksøker advo-kat Fred Gade for 8,5 millioner kroner for å ha fått dårlige råd.

Artikkelen som Dagens Næringsliv

skrev noen måneder etterpå om at Lygren ikke fikk medhold i saken, og at han i stedet måtte punge ut nær-mere 1,8 millioner kroner i saksom-kostninger, nevnes ikke med et ord. Alle mottagerne av drittpakken i pres-sen kan dermed lett bli forledet til å tro at advokat Gade faktisk opptrådte klanderverdig i saken, noe som altså for lengst har blitt avvist.

Med i pakken fra advokat Larsen følger også en oversikt over beviser som Høiness besitter i saken, der det blant annet argumenteres for at enke-fru Synnøve Alver Urdahl var ved sine fulle fem over et år etter at hun skrev sitt testament (se egen sak side 24). Å sende ut et helt arsenal med bevis til en rekke presseorganer i en pågå-ende rettstvist kan i seg selv utgjøre alvorlige brudd på Regler for god advokatskikk. Ifølge disse skal nemlig advokater “vise særskilt tilbakehol-denhet når det gjelder medieomtale av forestående eller verserende retts-saker der han selv er eller har vært engasjert.” Grunnen til at advokater ikke skal forhåndsprosedere saker i mediene, er at både dommer og vitner kan bli påvirket av dette før saken kommer opp, og at det dermed kan stilles spørsmål ved om rettsbehand-lingen er uhildet.

Flere av disse “bevisene” som lå vedlagt i drittpakken ble, beleilig nok for Høiness, omtalt over fire sider i

Dagbladet lørdag den 25. februar. Og av en lengre artikkel på nettstedet NA24 den 28. februar fremgår det at redaksjonen der har fått tilgang til en demenstest utført på Alver Urdahl, samt flere håndskrevne brev som også lå vedlagt i pakken fra advokat Lar-sen. Presseomtalen må sies å ha vært meget gunstig for Høiness.

Advokat Gade er tydelig svært

man fører sak på i Norge når man prø-ver å skremme bort vitner og advoka-ter ved å få medier til å omtale dem negativt, sier Gade.

Han påpeker at motparten i det minste burde ha spredd korrekte opp-lysninger om ham hvis hun først skulle trekke frem Lygrens søksmål, som han heller ikke ser har noen relevans. – I Lygren-saken fastslo for øvrig retten at det ikke var noe å si på råd-givningen, men at rådene ikke ble fulgt. Jeg velger å tro at ingen, hver-ken parter eller advokater, er tjent med slik opptreden. Mange vil spørre hvorfor aktører vil forsøke å påvirke

Nylig dumpet det også inn en dritt-pakke fra advokat Larsen hos Oslo byfogdembete. Den dreier seg om Høiness’ tidligere venn, regissør og forfatter Knut Møller-Lien. Regissø-ren, som tidligere har uttalt i Kapital at Høiness manipulerte den rike enken, er under rettssaken oppført som vitne for familien til Alver Urdahl, som har stevnet Høiness med krav om at testamentet kjennes ugyldig. I pakken om Møller-Lien hevdes det at han ikke kjenner Urdahl, og at motivene hans for å stille som vitne i

saken er at han planlegger en ny film som heter “The Will”, eller “Testamen-tet” på norsk. Videre forsøker Larsen å svekke troverdigheten hans ved å sende retten en dom der Møller-Lien for flere år siden ble dømt til å betale en kvinne over 150.000 kroner etter et leilighetssalg, samt flere avisartikler med negativ vinkling. Artiklene dreier seg om filmen hans “Sebastians ver-den”, som gikk på kino i 2010 og av mange ble karakterisert som et skan-daleprosjekt.

– Å forsøke å skremme bort et vitne er ikke greit, og domstolen bør vur-dere å engasjere seg, sier advokat Gade.

Han bekrefter at han er kjent med pakken som gjelder Møller-Lien, og at han har bedt Oslo byfogdembete om å ta dokumenter ut av den verserende saken.

– Spørsmålet er til behandling i ret-ten. Slik opptreden er betenkelig blant annet fordi det er en borgerplikt å bidra til å belyse saksforhold for domstolen. De fleste opplever det som en belastning å være vitne, særlig i saker som har stor oppmerksomhet og skarpe fronter. Da blir det en til-leggsbelastning å få negativ oppmerk-somhet rettet mot seg for forhold som ikke har noe med saken å gjøre og som et vitne i praksis er forsvarsløs mot, sier Gade.

Partner og Selmer-advokat Jeppe Normann, som leder advokatenes disiplinærutvalg for Oslo krets, anty-der at det innebærer brudd på god advokatskikk å sende ut tilsvarende drittpakker som Larsen har gjort i denne saken. Det samme antyder partner Odd Wisløff i Ræder advokat-firma, som tidligere ledet advokate-nes disiplinærutvalg for Oslo krets, og som også har sittet i Advokatforenin-gens hovedstyre som etikkansvarlig. Begge ekspertene antyder videre at en tilsvarende drittpakke som ble sendt til retten i tillegg kan være i strid med tvisteloven, som fastslår at det ikke “kan føres bevis om en parts eller et vitnes vandel, seksuelle adferd eller alminnelige troverdighet” med mindre det er av vesentlig betydning for saken.

– Hvis det er god grunn til å anta at et vitne forklarer seg usant, må man kunne antyde det, men det er ikke anledning til å trekke frem negative sider ved vitner som ikke har noe med vitnemålet å gjøre, sier Wisløff. Han kjenner ikke denne konkrete