26 Kapital 1/2016
FORETAKSOM DIKTATORDATTER:
Når visste
man i VimpelCom at diktator-datteren Gulnara
Karimova i Usbeksistan mest sannsynlig var
den reelle eieren bak selskapet Takilant, som
solgte lisenser både til VimpelCom og konkur-
renten TeliaSonera? Alt i 2006 eller først i 2014?
Foto: ntb scanpix/Corbis
2005/2006
2006
Juli 2011
Juli 2011
August 2011
September 2011
Gulnara
Karimovas navn
kommer opp
på styremøte
i diskusjonen
om å investere i
Usbekistan.
VimpelCom
kjøper to
mobilselskaper
i Usbekistan for
til sammen 270
millioner dollar
(inkludert gjeld).
En ansatt i Telenor,
utplassert i VimpelCom,
henvender seg til finans-
direktør Richard Olav Aa
med en bekymring om
kommende VimpelCom-
utbetaling i Usbekistan.
Aa ber varsleren, etter
å ha konferert med ju-
ridisk direktør Pål Wien
Espen om å kontakte Jo
Lunder, som da nettopp
hadde tatt over som
CEO i VimpelCom.
Lunder engasjerer
det amerikanske
advokatfirmaet
Akin Gump, som
imidlertid ikke
avdekker noen
korrupsjon.
Lunder godkjenner ut-
betaling i Usbekistan.
Den samme varsleren
henvender seg på nytt
til finansdirektør Aa
i Telenor gjennom to
eposter.
saken, hadde sluttet i Telenor i 2006,
men satt da i VimpelCom-styret som
uavhengig representant. Kapital har
henvendt seg til Lunders advokat Cato
Schiøtz for å få en kommentar til disse
opplysningene, men har ikke fått noe
svar.
Det interne varslet i 2011
Den andre bomben Mæland fikk i fan-
get i det mye omtalte møtet med
Telenor-toppene i slutten av oktober i
fjor, var at en høyt betrodd Telenor-
ansatt i 2011, mens vedkommende var
på utlån til VimpelCom som såkalt
expat, varslet ommulig korrupsjon fra
VimpelComs side i Usbekistan. Ved-
kommende gikk til sin overordnede i
Telenor, finansdirektør Richard Olav
Aa, med sin bekymring i første gang
sommeren 2011. Aa skal da, etter å ha
konferert med daværende juridisk
direktør Pål Wien Espen, ha ment at
vedkommende måtte gå tjenestevei i
VimpelCom, siden varsleren på dette
tidspunktet var ansatt der. Vedkom-
mende som både da og nå er høyt
betrodd i Telenor, gikk derfor til den
nyansatte konsernsjefen i VimpelCom
– Jo Lunder. Som kjent bestilte Lun-
der da det amerikanske advokatsel-
skapet Akin Gump til å gjennomføre
en granskning av opplysningene.
Ettersom Akin Gump (gitt sitt man-
dat) ikke fant noe mistenkelig, ga
Lunder klarsignal for å betale ut til
sammen 30 millioner dollar til Takilant
høsten 2011. Men varsleren hadde
åpenbart like liten tro på den advokat-
granskningen som Økokrim nå har, og
gikk kort tid etter på nytt på finansdi-
rektør Aa i Telenor. Mot slutten av
september og begynnelsen av oktober
2011 sendte varsleren to nye eposter
til Aa. Den nå permitterte finansdirek-
tøren konfererte nok engang med
Espen, som da fortsatt skal ha ment at
riktig adresse for bekymringene var
VimpelCom, og at varsleren nå måtte
gå til styret der. Nærmere bestemt de
Telenor-utnevnte styremedlemmene.
Akkurat da dette skjedde, satt ikke
den daværende konsernsjef Jon Fred-
rik Baksaas i VimpelCom-styret. Han
gikk ut i juni 2011, men kom så inn
igjen i desember 2011 for å erstatte et
Telenor-oppnevnt styremedlem som
da begynte å jobbe for Lunder i Vim-
pelCom. Baksaas ble i 2011 således
ikke informert om varsleren, men først
2 ½ år senere, blir Kapital fortalt.
Etter det Kapital får opplyst, ble det
høsten 2011 også foretatt en juridisk
utredning fra et norsk advokatfirma
som konkluderte med at Telenor ikke
kunne gripe inn. Dette var en Vimpel-
Com-sak. Og noe mer ble derfor ikke
gjort fra Telenors side med denne vars-
lingen. I etterkant, når man vet hvor
stor denne saken er blitt, kan dette
høres utrolig ut. Men samtidig sier
dette noe om hvor fokus fra Telenors
side i disse årene må ha vært når det
gjaldt VimpelCom. Nemlig på for all del
ikke å gjøre noen selskapsrettslige feil,
og ved det gi den tøffe og rå motstan-
deren Mikhail Fridman nye kort i
aksjonærkampen dem imellom. Bedre
å unngå det enn å bli beskyldt for å
blande seg inn i VimpelComs interne
liv.
Alle visste, bare ikke Mæland
Som om ikke det var nok, kom det
frem enda en bombe på møtet mellom
Mæland, Brekke og Aaser. For de to
Telenor-toppene kunne også fortelle
at telegigantens forrige konsernsjef,
Jon Fredrik Baksaas, fikk vite om den
interne varsleren i mars 2014, at
Telenor-styret fikk vite om varsleren
på et styremøte 7. desember 2014, og i
tillegg at Sigve Brekke var informert
om varsleren da han tok over som
konsernsjef 17. august i fjor.
Hvordan Baksaas og Aaser kunne la
være å fortelle om varslingen da de
forklarte seg for Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité 14. januar
2015, har Kapital fått noe ulike forkla-
ringer på. Det samme gjelder hvorfor
Mæland først fikk vite om varsleren 23.
oktober i fjor. Her varierer kildenes
versjoner en god del. Forklaringene
spriker rundt det som går på når
alvorsgraden i bekymringsmeldingene
i 2011 egentlig gikk opp for styret. Fikk
styret allerede i desember 2014, og
Brekke i august 2015, all informasjon
om varsleren i 2011? Eller kom abso-
lutt alt som skjedde internt i Telenor i
2011 først på bordet rett før en styretur
til Asia i september 2015? Der er Kapi-
tals kilder ganske uenige.
Noe er imidlertid sikkert. Og det er
at Baksaas ikke ble blid over at han
først i mars 2014 fikk vite om de interne
bekymringsmeldingene tilbake i 2011.
Men etter å ha gitt sine to direktører i
konsernledelsen en solid strekk for
manglende informasjon, skal han, etter
det Kapital blir fortalt, likevel ha ment
at selve situasjonen var blitt “håndtert
korrekt”. Kapital har nylig vært i kon-
takt med varsleren, som ikke ønsket å
kommentere saken overhodet. Slik det
ser ut fra utsiden, så skal likevel ikke
bekymringsmeldingene som ble sendt
i 2011 ha påvirket vedkommendes kar-
riere negativt.
Næringsliv
