25
1/2016
Kapital
LITE LYSTELIG PÅ BESØK NR 2:
Da nærings-
minister Monica Mæland 28. august møtte Te-
lenors forrige styreleder Svein Aaser (i midten)
og ble presentert for den ferske konsernsjefen
Sigve Brekke, var stemningen god, også selv
om sistnevnte var mann. Men da Aaser og Brek-
ke møtte Mæland igjen 23. oktober på samme
sted, ble stemningen fort ganske trykket.
Foto:
NTB Scanpix/Terje Pedersen
store internasjonale (tidligere rus-
siske) mobilselskapet VimpelCom, og
mistankene om at VimpelCom over en
årrekke betalte korrupsjonspenger på
til sammen over 700 millioner kroner
til diktatordatteren Gulnara Karim-
ova i Usbekistan, har pågått lenge.
Men det hele nærmest eksploderte i
Norge i slutten av oktober i fjor.
Gulnara Karimova er navnet
Den 23. oktober, en svært varm høst-
dag i Oslo, troppet Telenors davæ-
rende styreleder Svein Aaser og den
ferske konsernsjefen Sigve Brekke opp
på kontoret til Næringsdepartementet
i Kongens gate 8. Der fortalte de stats-
råd Monica Mæland om flere forhold
som fikk temperaturen til å stige
ytterligere, og som førte til at hun
uttrykte sin mistillit til Aaser kun få
dager senere. En mistillit som gjorde
at Aaser så valgte å trekke seg.
Det ene Mæland da fikk vite, var at
etterforskningsmaterialet som ameri-
kanske myndigheter sitter på i saken,
viser at Gulnara Karimovas navn skal
ha blitt nevnt på et styremøte i Vim-
pelCom allerede i 2005 eller 2006.
Karimova står etter alle solemerker
bak selskapet Takilant, som etter
hvert fikk alle de hundretalls millioner
kroner VimpelCom betalte i Usbekis-
tan for mobillisenser og “konsulent-
oppdrag”. Ifølge anklagene mot Vim-
pelCom og selskapets tidligere
konsernsjef Jo Lunder, som foreløpig
er den eneste siktede i saken, skal
dette vise at VimpelCom-styret på et
veldig tidlig tidspunkt visste, eller i alle
fall hadde klare mistanker om, hvem
som egentlig skjulte seg bak selskapet
Takilant. Problemet for amerikanerne
var imidlertid at de i fjor kun satt på
skriftlige møtereferater, og da ennå var
på jakt etter lydbåndopptak fra styre-
møtene i VimpelCom tilbake i
2005/2006.
DOJ angry as hell
De ansvarlige i det amerikanske justis-
departementet (Department of Jus-
tice (DOJ)) ble helt bestyrtet da de
fikk høre at Telenor-toppene ville dele
denne informasjonen med sin majori-
tetseier, representert ved næringsmi-
nister Monica Mæland (staten eier 54
prosent av Telenor), og ba om forsik-
ringer om at informasjonen ikke ble
spredt videre. Etter det Kapital blir
fortalt, skal Telenor ha mottatt en slik
muntlig forsikring fra departementet.
Men likevel valgte Mæland noen dager
etter møtet med Brekke og Aaser, og
etter å ha mottatt en lengre redegjø-
relse og mengder av sider med vedlegg
fra Telenor, å sende hele det konfiden-
sielle materialet over til Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité.
Dette etter et krav fra et mindretall i
denne komiteen.
– Informasjonen ble oversendt til
Stortingets kontroll- og konstitusjons-
komité da vi vurderte det til å være ny
og dels utfyllende informasjon i en sak
som komiteen hadde hatt til behand-
ling. Før informasjonen ble mottatt, ble
det presisert overfor Telenor at depar-
tementet måtte kunne håndtere infor-
masjonen på en behørig måte, som
også innebærer å oversende informa-
sjonen til komiteen, svarer Mæland
gjennom sin kommunikasjonssjef
Trond Viken, som legger til:
– Departementet er nøye med hvor-
dan denne typen informasjon håndte-
res, og det ble også presisert i oversen-
delsesbrevet til komiteen hvilken type
informasjon dette var og anmodet om
at den måtte behandles deretter.
Hvor mange som har fått tilgang til
denne informasjonen er ukjent for
Kapital. Men det er mer enn mange
nok til at deler av informasjonen har
sivet ut i andre medier tidligere. Det
alvorlige for Telenor er at selskapets
representanter i VimpelCom-styret i
2006 kunne stoppet, eller i alle fall for-
sinket og synliggjort motstand mot,
investeringen i Usbekistan ved å legge
ned veto i styret. Men på det tidspunk-
tet stod Telenor midt opp i en durabe-
lig aksjonærkrig med VimpelComs
andre hovedeier, den russiske oligar-
ken Mikhail Fridman. Fokus den gan-
gen var nok ikke på å bore dypt i
VimpelCom-administrasjonens forslag
til investeringer i tidligere Sovjet-
republikker. Isteden handlet trolig alt
om i det hele tatt å redde Telenors mil-
liardinvestering i VimpelCom. Jo Lun-
der, som er den eneste siktede i
