64 Kapital 9/2014
Norges 100 mektigste kvinner
Norges største puslespill?
2,5 millioner navn skal kokes ned til en liste på 100 personer:
Hvor mektig er næringsministeren i forhold til forsvarsministeren? Bør
NHO-sjefen plasseres før LO-lederen? Og hvem har mest makt i helse-
Norge? Slike spørsmål har svirret i Kapital-redaksjonen de siste ukene.
V
i innrømmer det gjerne med én gang: Når vi i Kapital
plukker ut Norges 100 mektigste kvinner, er det nesten
ikke mulig å sette to streker under noen navn.
Det er likevel ikke en tilfeldig liste du holder i hendene. Vi
tør påstå at Kapitals arbeid med å finne frem og rangere
Norges 100 mektigste kvinner er et av de større gravepro-
sjektene i norsk presse. De
siste ukene har lyset i
redaksjonen stått på nær-
mest døgnet rundt. Bare
de som har jobbet med
listen vet hvor enormt
stort puslespill det er å
rangere over tusen kvinner
som vi har liggende i log-
gen vår, “riktig” i forhold til
hverandres maktposisjo-
ner. Det er et møysomme-
lig arbeid som vi har utført
så samvittighetsfullt og
rettferdig som mulig.
Resultatet er oversikten
du nå holder i hendene,
som vi mener gir et unikt
innblikk i norske kvinners
makt og posisjoner.
Kapitals kåring er forresten heller ikke bare skjønnsakro-
batikk. Listen over de 100 mektigste, samt dellistene over de
20 og 30 mektigste innen en rekke bransjer, er nøye utarbei-
det etter en rekke faste kriterier og prinsipper.
Utgangspunktet er definisjon av makt som vi mener er
muligheten til å påvirke. Dvs. å kunne være med på å
bestemme og oppnå resultater. De kvinnene i Norge som har
makt i denne forstand, blir vurdert til listen. Vår maktdefini-
sjon omfatter også de som evner og tør å ta avgjørelser mot
andres vilje.
Først og fremst ser vi på formell makt, som er det letteste
å vurdere. Hva slags stilling og verv har kvinnene? I et demo-
krati som Norge ligger mye makt hos politikere, noe som
gjenspeiles i listen. Siden vi også har en stor, statlig sektor,
ligger det også mye makt i offentlig forvaltning. Vi har et
sterkt og stabilt rettssystem, og derfor har også dommere
og advokater endel makt. Også kvinner med innflytelsesrike
styreverv og sjefsjobber i næringslivet har mye makt, selv om
disse ikke akkurat er i overtall.
Dernest ser vi på uformell makt, som kan deles inn i ulike
typer. Mediemakt er én. Norske redaktører og ledende jour-
nalister har ikke nødvendigvis mye formell makt, men de har
ordet i sin makt og gjerne stor innflytelse som vaktbikkjer
over andre instanser og mennesker. De kan sette dagsorden
i samfunnet og, under gitte forhold, med noen pennestrøk
felle regjeringer og avsette toppledere.Men ikke bare de som
jobber i media, men også de som figurerer der, har medie-
makt. Vi spør oss: Hvordan fremstår disse kvinnene i medi-
ene? Kan vi lese mellom linjene i Finansavisen at det er Berit
Svendsen som analytikerne vil ha som ny konsernsjef i
Telenor den dagen Baksaas
går av? I så fall dytter vi
henne noen plasser oppover
på listen.
Nettverksmakt er også en
viktig type uformell makt som
vi ser på. Lege og miljøvernfor-
kjemper Gunhild A. Stordalen
for eksempel, er banebrytende
i norsk sammenheng når det
gjelder å bruke sine kontakter
og nettverk verden over,
bestående av globale topple-
dere, for å sette agendaen for
de spørsmålene hun brenner
for. Det gir makt til å påvirke,
være med og bestemme og
oppnå resultater.
Vi ser også på strømninger
i samfunnet og hvilke temaer
som står på dagsorden. I et valgår er det gjerne mer fokus
på politikerne, de forplikter seg litt mer og utøver gjerne mer
makt. Allerede i fjor kåret vi Erna Solberg til Norges mektig-
ste kvinne. Det var kanskje litt dristig. Formelt sett hadde
hun samme posisjon som året før da hun “bare” havnet på
3. plass, og hun var i fjor fortsatt bare stortingsrepresentant
og partileder for Høyre. Men det var valgår og hun hadde
hver tredje velger i ryggen på meningsmålingene. Det gir mye
makt, og vi kåret henne altså til Norges mektigste.
Så forsøker vi også å se på hvordan kvinnene fyller stil-
lingene sine. Vet vi at de er særdeles kunnskaps- og initiativ-
rike, har de ansatte og andre med seg og oppnår de resulta-
ter, trekker det opp, mens konflikter, dårlige resultater og
usynlighet trekker ned.
Stillingsforfremmelser trekker selvfølgelig opp, men det
kan også være at kvinner på listen som har avansert i jobb-
sammenheng kan rykke noen plasser ned, rett og slett fordi
flere andre har fått nye stillinger og mer makt.
Blant landets 2,5 millioner kvinner er det helt sikkert noen
vi har glemt, noen vi burde hatt med og som kanskje hadde
fortjent en plass høyere opp på listen fordi vi har oversett
noe. Overfor disse vil vi gjerne unnskylde. Send oss en mail
og fortell oss hva vi kan gjøre bedre. Vi vil aldri få noen fasit,
men vi vil gjerne legge oss så tett opp mot den sommulig.
