Page 5 - 15.2012

regissør og forfatter Knut Møller-Lien, som for en tid tilbake uttalte i Kapital at Høiness manipulerte den rike enken, har, på sin side, tilsynelatende skiftet mening. Da han inntok vitne-boksen i Oslo byfogdembete for å for-klare seg om forholdet mellom Høi-ness og enken, sa han ikke et ord om manipulering. Dermed slapp han påfallende nok også å bli grillet av advokat Larsen, som tidligere har sendt en drittpakke om ham til retten for å svekke hans troverdighet som vitne (Kap. 05/12).

Noe av det mest pikante og bemer-kelsesverdige som fremkom under rettssaken, var at det i en journal fra Søster Ninas sykehjem fra mai 2010 heter at det foreligger en rettslig kjen-nelse på at all kontakt med Alver Urdahl skal gå gjennomMona Høiness og hennes far. Det har altså tilsynela-tende vært viktig for noen å hindre at Synnøve Alver Urdahls familie fikk ha denne kontakten.

Advokat Gade anførte at det er utenkelig at dette har kommet inn i journalen på annen måte enn at Høi-ness har gitt informasjonen. Han kalte dette et eksempel på “manipulering av helsepersonell”. Hvis så skulle være tilfelle, er det meget grovt.

Mona Høiness’advokat Larsen var raskt ute og parerte påstanden ved å spørre om det faktisk kan hende at bakgrunnen var at enken rett og slett ville være i fred for sine slektninger.

I retten nektet Høiness også for at hun har vært enkens advokat.

– Det er kun i Kapital at det har fes-tet seg et inntrykk av at Mona Høiness har representert Synnøve Urdahl som advokat, uttalte advokat Mette Yvonne Larsen i sin saksfremstilling. Kapital har imidlertid flere ganger dokumentert hvordan Høiness har skrevet brev på vegne av Urdahl på sitt advokatbrevpapir merket med “Advo-kat Mona Høiness – Medlem av Den norske advokatforening”, og hvordan hun har underskrevet regnskaper og dokumenter for Urdahl med tittelen “advokat” Mona Høiness. På hjemme-siden til Advokatforeningen fremgår det at tittelen advokat forbeholdes personer med aktivisert advokatbevil-ling, for “tilfeller hvor man opptrer i rollen som advokat”.

I retten innrømmet Høiness at hun hadde brukt advokatbrevpapiret en gang, men hun benektet at hun hadde vært enkens advokat, til tross for at dette fremgår av en rekke dokumenter.

– Jeg har aldri vært advokaten til Synnøve, men jeg har brukt advokat-brevarket mitt en gang i forbindelse med en klage på et gjerde. Jeg ser i ettertid at det ikke var noe smart, inn-rømmet hun i retten.

I en journal fra Diakonhjemmet sykehus fra perioden da Høiness var enkens hjelpeverge (fra mars 2009 til april 2010), heter det imidlertid også at “det er etablert hjelpeverge, som pr. i dag er pasientens advokat”.

Selv om Høiness tilsynelatende har brutt god advokatskikk ved å blande sin egen økonomi med klientens i denne saken, og hun utvilsomt har gått langt for å skjerme den svekkede – og muligens lett påvirkelige – enke-fru Alver Urdahl fra familien (demente personer er nemlig ofte svært lette å manipulere), er det ingen tvil om at stridens kjerne er enkefru Alver Urdahls helsetilstand da testamentet ble undertegnet. Av arveloven fremgår det at en testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnssyk eller sjelelig svekket da testamentet ble utformet, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden til per-sonen har hatt innvirkning på innhol-det i disposisjonen.

– Saksøkerne gjør gjeldende at Syn-nøve Alver Urdahl var betydelig men-talt svekket da hun skrev testamentet, eller at testamentet er en følge av saksøktes “misbruk av testators lett-sinn, veikskap, eller avhengige stilling”, eller samvirke mellom slike forhold. Dette medfører at testamentet ikke er gyldig, heter det i familien Urdahls sluttinnlegg til retten.

Det foreligger hundrevis av sider med helseopplysninger om Alver Urdahl, der opplysningene delvis er motstridende. Selv om hun fikk diag-nosen dement på Diakonhjemmet i begynnelsen av 2008, scoret hun svært godt på en såkalt MMS-test, en innle-dende test for å utrede hvorvidt ved-kommende har demens, noen måneder etterpå. Noen vitner har uttalt i retten at enken virket klar i perioden da tes-tamentet ble utformet, mens andre har uttalt at hun virket mentalt svekket. Saksøkerne anførte at enkens syke-historie, der hun blant annet falt stygt i trappen i 2004 og pådro seg en hjer-neskade, samtidig som hun blant annet hadde hjerteproblemer og ikke tok medisiner riktig, tilsier at det er stor sannsynlighet for at hun var i en såkalt somatisk krise da testamentet ble skrevet. To av familiens sakkyndige

vitner uttalte at det var en viss sann-synlighet for at hun kan ha hatt et delir.

Samtidig kan Høiness’ manglende hukommelse hva angår enkens helse-tilstand i februar 2007, samt detaljer i forklaringene rundt hvordan testa-mentet ble til, tyde på at man ikke har fortalt hele eller den sanne historien. I ettertid er det umulig å fastslå med sikkerhet hvorvidt en person var sjele-lig svekket uten å undersøke pasien-ten.

Det er også påfallende at en jurist som Høiness, og fru Alver Urdahl som hadde særdeles god innsikt i juridiske problemstillinger, ikke sørget for at testamentet ble undertegnet av en ekstern og uavhengig advokat, og at de to eneste testamentsvitnene, Bendi-xen og Weedon, er et nært vennepar av Høiness, og dermed heller ikke er uav-hengige.

Hvis retten skulle falle ned på at enken var svekket da hun gjorde Høiness til enearving, trenger det imidlertid ikke å bety at testamentet kjennes ugyldig. Disposisjonen kan nemlig likevel stå seg hvis det hele tiden har ligget i kor-tene at advokat Høiness skal arve henne. Både Høiness og flere av hen-nes vitner hevdet som kjent i retten at hun var som en datter for Per og Syn-nøve Urdahl, noe familien sterkt bestrider.

Et sentralt spørsmål i saken er selv-følgelig hvorfor ikke den rutinerte høy-esterettsadvokaten Per Urdahl, som døde i 2002 etter å ha blitt 91 år gam-mel, skrev et testament der Høiness ble tilgodesett, hvis han virkelig mente at det var hun som skulle arve ektepa-ret. Per Urdahl overlot derimot alt han eide til sin kone Synnøve i tråd med et gjensidig testament fra 1968. I advokatkretser kan det sikkert også virke pussig at enken, som var kontorsjef på advokatkontoret til ekte-mannen i årevis og styrte det meste der, ventet helt til det kunne stilles spørsmål ved om hun var mentalt svekket med å gjøre Høiness til enear-ving, hvis det virkelig var det hun og ektemannen ville.