Page 7 - Kveg,olje og narko i Colombia

–Med lite midler i boet kan en slik rap-port fort bli tam?

– Både kreditorer og offentlige støtte-

ordninger kan finan-siere en skikkelig borapport, sier Gjels-vik.

Formannen ute på prær i en, Johnny Sætre, er sammen med de fleste min-dretallsaksjonærene skuffet over foran-dringen til Haugen. Alle føler seg sve-ket, både familie, ansatte og aksjonæ-rer.

– Det som likevel overrasker oss mest, er den grådighet og kynisme somSiem-brødrene har vist, sier Sætre. –De bru-ker sine posisjoner og sin kapitalmakt til å hindre at både nordmenn og fatti-ge colombianere får ut sin lønn. Styre-formannOleMar-tin Siem farer glatt med usannheter både ove r for aks j onær e r og norsk rettsvesen i sin umoralske for-retningsdrift, mener Sætre og flere av aksjonæ-rene.

–At det skal være nødvendig for så resurssterke og betrodde personer å opptre så råttent og uredelig er for oss ubegripelig.

52 KAPITAL nr. 17/2004

– Lars Arne Haugen tok kontakt med meg da jeg var utsending til Colombia for FNs generalsekretær i 2000/01, forteller Jan Egeland, som idag arbeider ved FNs hoved-kontor i NewYork. – Hans planer var meget ambisiøse og interessante, og jeg formid-let kontakt med flere ministre i den colom-bianske regjering.

Da president Andrés Pastrana besøkte Norge i 2001, ordnet Egelandmøtemellom ham, Haugen og Siem-brødrene. Det er denne kontakten somvar utgangs-punktet for myndighetenes tilsagn om lån på 3,5 millioner dollar, som Egeland sier han ikke kjenner til. Myndighetene må tid-lig ha kommet i tvil om det norske selska-pets hensikter, for de utbetalte ikke mer enn 875.000 dollar. Spørsmålet er omklau-sulene om oljeleting, samt Siems profe-sjonalitet i forhold til et så søkt prospekt som det er snakk om, er bevis godt nok for at man tilegnet seg lån på falske premisser. Haugen var også i tett kontakt med geril-jaen.

– Han hadde selv kontakt med FARC-representanter, som var sterke i prosjektområdet, sier Egeland. – Idéen var å bruke de storslåtte nybyggerplanene på prærien som sysselsettingstiltak for eventuelle demobiliserte geriljasoldater. Det ville være oppsiktsvekkende om tan-ken om ytterligere pengestøtte fra Pastra-na-regjeringen ikke var et motiv, selvom Egeland tillegger Haugen stor uegennyt-tighet.

Slik subsidiestøtte var én potensiell inn-tektskilde for Haugen, men han vurderte også prosjekter som fiskeoppdrett og pal-meoljeutvinning. I samarbeid med gerilja-en ville slik virksomhet skapemuligheter for hvitvasking av narkoinntekter.

Planene hadde han diskutert med El Negro Acacio, leder for FARC-geriljaens 16. front og en internasjonalt ettersøkt kri-minell.

– Jeg har vært i jungelen og møtt geril-jaledere, blant annet for å presentere pro-sjektet vårt, sier Haugen til Kapital. – Men jeg har aldri forhandlet med geriljaen om forretninger, påstår han. – Og jeg er aldri blitt spurt om penger av dem.

– Du sier dere var unntatt fra kidnap-pinger og trusler, og dere måtte aldri beta-le beskyttelsespenger. Geriljaens godvilje tyder på at du hadde lovet å yte dem tje-nester?

– Nei, de var positivt innstilte til oss for-di vi hadde planer for Colombia som skul-le komme folket til gode. Vi ønsket ikke å utnytte fattigdommen, vi skulle bygge et ver-difullt samfunn, sier Haugen.

– I møte med en geriljaledelse som har spesifikke behov for dollar til våpenkjøp eller hvitvasking av narkoinntekter og som selvfølgelig vil legge det frem for sjefen for

et utenlandsk selskap, må det være en umu-lighet å si ”nei takk”?

– Nei, det der ... Nei, hvis de har et illegalt for-slag, nei da sier du bare nei. Og hvis de ikke aksepterer det, nei da, sier Haugen.

– Du skryter av gode geriljaforbindelser og trygg virksomhet. Hvor-dan oppnådde du slik tillit?

– Det er vanskelig å si. Jeg snakker jo språket, da, og jeg har aldri nær-met meg colombianere på en ovenfra-og-ned-ad måte.

Haugen blir direkte sint når man nevner at en revisorrapport avslø-rer hans tapping av Commodity Investment Group.

– Vi hadde rett og slett ikke nok kapital til å dri-ve godt. Den revisor-rapporten er så lett som bare det å ta fra hver-andre. Jeg har f lere dokumenter somviser at konklusjonene er gale. Og noen levemann har jeg aldri vært – tvertimot delte jeg hotellsuiten med en colombianer somvar ansatt i fir-maet, sier Haugen.

Likeledes blånekter han for at kvegranchen var en fasade for oljeleting.

– Hvis det var olje vi var ute etter, hadde vi måttet vente i flere tiår. Riktignok er det olje i alle områdene rundt, men utvinning ligger jo langt inn i fremtiden.

– Men verdien på landarea-lene stiger før det, og du og Kris-tian Siem inngikk kontrakter om eiersplitt på et joint venture for oljeleting?

– Nei, det var bare sånn som ... Nei, nå lurer du meg inn i en samtale som jeg ikke har lyst til å delta i, sier Haugen. Han for-klarer at han kan redegjøre for alt hvis Kapital ønsker å besø-ke ham i Colombia, men over telefon ønsker han ikke å dis-kutere mer om sine nåværende forretningsplaner eller Siem-kontraktene han inngikk. Og han avviser business-pla-ner med geriljaen: – Da får man jo blod på hendene, da.

SVINDLER SJARMERTE JAN EGELAND

TOPPDIPLOMAT HJALP SVINDLER:

Jan Egeland organiserte et møte mellom Thorbjørn Jagland, Colombias president, Siem-brødrene og Haugen. Kvegranchen skulle bli det største kommersielle samar-beidet mellom de to landene.