Page 5 - Kveg,olje og narko i Colombia

Under et avHaugens etterhvert sjeld-nebesøkutepåCimarrón, dukket en inspek-tør framyndigheteneoppogpåpekte at byg-ningsplanene ikke var godkjente, at vann og avløp var ureglementert osv. Haugen tilbød henne prompte jobb på hovedkon-toret, der hun med tittelen “miljøkoordi-nator” satt og leste pocketbøker resten av Commodity Investment Groups korte liv. For nå begynte det å gå ordentlig galt med finansene.

Millioner på hoteller og restauranter

Fra slutten av 2001 begynte småflyene som leverte ukentlige forsyninger å ute-bli. Lønnsutbetalinger manglet. De fleste colombianerne kom fra en småby tre–fire dagers reise unnaCimarrón. De skulle job-be tremåneder “på” og enmåned “av”,men skulle få dobbelt betalt hvis de arbeidet i feriemåneden. De fleste takket ja til det. På nyåret skyldte ledelsen de fleste ansat-te fem måneders lønn – penger som hele

tiden var “rett rundt hjørnet”.

– Jeg husker godt Julian, som var 16 år gammel og eldst av åtte søsken, sier Sætre. – Faren var død og moren syk. Han arbei-det trofast til han med bøyd hode dro grå-tende hjem, etter at jeg for tredje gangmåt-te si at lønnen ikke kom denne måneden heller.

Men Haugens opptreden var enda mer grisete. Han hadde i de foregående måne-dene trukket sine ansatte for sykeforsik-ring. Da maskinkjører Jhon Jairo tok sitt dødssyke barn til sykehus i den nærmes-te byen, ble han fortalt at forsikringen var ugyldig. Flere andre ansatte oppdaget det samme da de trengte behandling. Haugen hadde underslått forsikringspengene deres. Til slutt kom det til opptøyer utenfor Commodity Investment Groups kontorer i en skyskraper i Bogotás finansstrøk. Og i oktober 2002 var en Ernst &Young-rap-port blitt utarbeidet som viste skandaløst rot:

n LarsArne Haugen hadde tatt ut over 700.000 kroner i håndpenger for å dekke ”personlige utgifter”.

n“Ekstraordinære utgifter” på 2,8mil-lioner kroner for Haugen var betalt med kredittkortet hans i firmaets navn. n En hotellregning på 450.000 kroner for énmåneds kost og losji for Haugen var dels gjort opp med en av ranchens splitter nye Ford Ranger-biler.

n Restaurant-regninger til 700.000 kro-ner.

n Haugen hadde funnet opp at selska-pet skyldte ham lønn for “juridiske tje-nester” (ikke styregodkjent), og tok opp-gjør i bl.a. Caterpillar-gravere – totalt had-de han tatt ut 3,3mill. kroner i honorar for tjenester utover jobben som daglig leder (til avtalt årslønn 300.000 kr).

n En gammel Ford fra 1970-tallet stod oppført som leiebil til en kostnad på over 40.000 kroner i måneden.

n Landbruksmaskiner kjøpt nye ved årsskiftet 2000/2001 var blitt solgt til en

50 KAPITAL nr. 17/2004

Rederi- og offshore-investoren Kristian Siem eier idag 75 prosent av Commodity Investment Group til en langt lavere kostpris enn de andre aksjonærene, takket være lån han har gitt kon-sernet bak ryggen på medinvestorene. I tillegg har han ved hjelp av sin bror, styre-formann Ole Martin Siem, overtatt alle aktiva-ene til konsernet – landområder og maskinut-styr – på privat hånd.

Kristian Siem har gjort alt riktig overfor sty-rene i selskapet – spørsmålet er om ikke sty-rene har gjort alt galt overfor de andre aksjo-nærene. Det er ikke rart storebror Siems eier-skap økte:

I en avtale fra januar 2001 heter det: ”Daglig leder Haugen garanterer at Siem-gruppen skal ha en 50 prosents årlig verdistigning på sin investering de første femårene ... at Siem-grup-pen skal kunne selge sine aksjer med denne avkastningen på ethvert tidspunkt etter 18måne-der... hvis et av disse to punktene ikke tilfreds-stilles, forplikter Haugen seg til uten diskusjon å overføre firemillioner aksjer til Siem-gruppen.” Og da Kristian Siem i mars 2001 skaffet finan-siering til kjøp av et stort antall monster-trakto-rer og andre landbruksmaskiner i USA, tok han kvantumsrabatten fra produsenten Case ut i form av lav konverteringskurs for gjelden, 80 øre for ham mot 110 øre for vanlige dødelige. Ole Martin Siem peker på at han og broren var de siste som skjøt inn penger i foretaket, og at det er de to som har tapt mest.

– Minoritetsaksjonærene klager over at låne-og aksjekjøpsavtalenemellomselskapet ogSiem-gruppen er gjort ”under bordet” – uten god-kjennelse fra generalforsamlingen?

– Dette er avtaler inngått med daglig leder

Haugen, sier Siem. – Vi har alltid kommunisert så godt som mulig med alle aksjonærer, selv-om det ikke alltid har vært innkalt til general-forsamling.

– Da du overtok styreformannsjobben, aksep-terte du lån til selskapet fra din bror til det ting-retten betviler er vanlige vilkår, ”særlig sett på bakgrunn av at partene stod hverandre nær”?

– Låneavtalene har Kristian inngått direkte med Haugen. Og selvom du dobler verdiene av de aktivaene min bror som långiver sitter igjen med, er ikke gjelden til ham blitt tilbakebetalt.

– Du var også en nyttig bror da du skyflet på aktivaenemellomselskapene før konkurs i Colom-bia, slik at de ansattes muligheter til å få utbe-talt lønn ble svekket mens Kristian Siems pant ble sikret?

– Det er å vri det. Vi har hele veien invitert med alle aksjonærer til å redde stumpene av foreta-ket, men det har ikke vært ønsket.

– Du ser ut til å ha holdt aksjonærene i villre-de omHaugens svindel, blant annet ved å videre-sende en falsk tilstandsrapport fra ham?

– Den videresendte jeg for å illustrere at den var falsk, sier OleMartin Siem, til tross for at han ikke vedla noen kritisk tekst e.l. til utsendelsen. Han tilføyer at han ikke umiddelbart kunne sto-le på opplysninger fra medarbeidere om stor-stilt tapping av verdier.

– Det var sprikmellompåstandene. Jegmener vi reagerte raskere enn man kunne forvente under omstendighetene da vi først hadde for-sikret oss om svindelen.

– Tvertimot virker det som du har trenert en politianmeldelse av Haugen i det lengste, og sogar villedet de andre aksjonærene om når anmeldelsen ble levert inn?

– Vi prioriterte å politianmelde ham i Colombia, og kometterhvert til å prø-ve å forfølge hamstrafferettslig i Nor-ge også, men den saken ble hen-lagt.

– Sakspapirene viser lånetilsagn fra internasjonale venture-fond på titalls millioner dollar. Det var neppe den fallerte kvegdriften som fristet?

– Dette var institusjoner somHau-gen forhandlet med, og jeg vet ikke hvor mye substans det var i avta-lene, sier Siem, som avviser at hele foretaket har vært en fasade for plan-lagt oljeleting.

– Jeg har tidligere vært involvert i flere vellykkede landbruksprosjek-ter, blant annet i Portugal og Eritrea. Min bror er riktignok engasjert i olje-relatert virksomhet, men det har ikke vært et hensyn i denne investering-en.

– Klausuler i avtalenemellomHau-gen og Kristian Siem nevner ekspli-sitt oljeleting og “alle parters ønske om Si aktive deltagelse når oljeletingen er igang”

– Jeg vet ikke hva det skulle henvise til. grunneiere vil det alltid være forskjellige k suler for bruks- og mineralrettigheter. Je betegne planer for oljeleting der ute idag helt urealistiske.

Også colombianskemyndigheter er blitt sv let; de er bl.a. blitt forelagt falske tilstands porter og fotos fra andre anlegg i håp om y ligere utbetalinger.

– Det ante jeg selvfølgelig ikke noe om, idag må jeg vel si at det er lite av Haugens

– VI ER OGSÅ BLITT LURT